På denne siden finner du informasjon om:
Bla nedover for å lese alt du vil!
Du vil huske et alpakkabesøk resten av livet, garantert! Disse rare dyrene vil gjerne hilse på deg, for de er like fascinert av deg som du er av dem.
Du er kanskje ikke så stor, og kanskje litt skeptisk til spyttende dyr med lang hals, men alpakkaene er veldig rolige og forsiktige, og spytte gjør de stort sett bare på hverandre.
Et alpakkabesøk kan variere litt i innhold, etter årstid, vær og hva alpakkaene selv vil finne på. Vanligvis får du hilse på dem på tunet, der de slippes inn fra beitet når det er besøk. De er veldig invrige etter å komme inn der for å se hva som foregår, og kanskje finne noe gress som selvsagt er litt grønnere på den andre siden av gjerdet. De går samlet i flokk for å hilse på deg, og vil kikke og snuse på deg, spesielt om du er stille og rolig, og gjerne sitter ned på huk. Når de har blitt litt kjent med deg, kan de noen ganger ville ha litt kos. Noen av dyrene er mer kosete enn andre, og noen er enklest å klappe litt når de bestikkes med snacks.
Etter å ha hilst litt på dem, er tiden nemlig inne for å hente litt snacks, altså alpakkagodteri. Som regel er det noen små, gule og grønne pellets, som ligner på frokostblanding eller hundemat. Finner du litt løvetann, er det også populært. Små biter av gulrot eller eple kan også gå an. Du får utdelt din egen, lille tøypose, og gir dem mat fra denne med hånden.
For dere som bestiller tur, tar vi den rett etter maten.
Til slutt får dere se noen alpakkaprodukter, og kanskje vil noen av alpakkaene ha en dusj, på varme dager.
Med lengre bein og lang hals, er de noe større enn sau og geit, ca. 150 cm høye, men de veier bare rundt 65 kilo. Om du møter dem før klippingen på våren, så er de noen enorme ulldotter, som nesten svever av gårde som skyer i vinden. Etter klippingen, blir de noen stripete zombier i noen uker, men de er fortsatt like søte og snåle som ellers. På den tiden blir det i blant også født noen små alpakkaer, som kalles for cria. De er bare ca 10 kilo når de blir født, med lange bein og lang hals. De står på egne bein allerede 20 minutter etter fødselen, og etter en halvtime, kan de løpe rundt!
Sommeren 2024 ble det født to små, en jente og en gutt.
Guidet alpakkabesøk:
Voksen: 160 kr/person
Student/honnør: 130 kr/person
Barn: 90 kr/person
(Grupperabatt for >6 personer)
Liten tur i tillegg til alpakkabesøket:
300 kr/gruppe
Ca. 20-40 minutter
Kan kun bestilles i kombinasjon med et gårdsbesøk
Langtur:
800 kr/gruppe første tur, med introduksjon/opplæring.
Ca. 1 - 2,5 time
Du velger selv lengden på turen, men alpakkaene vil også være med på avgjørelsen. Kan bestilles uavhengig av gårdsbesøk, men jeg anbefaler å ta et gårdsbesøk først, for å bli kjent med dyrene.
Rabatt på neste besøk
Personer som har vært her før, kan få 20 % rabatt. Gi beskjed!
Rabatter og tjenester:
Spør gjerne om andre rabatter og tjenester. Jeg ønsker at alle skal bli fornøyde med besøket, og at prisene skal være overkommelige for alle.
Åpningstider - "fleksibel avtale"
Alle besøk forutsetter at vi avtaler kvelden før, eller noen timer før på samme dag du vil komme. (Les mer lenger ned.)
Hvordan avtale:
Presis oppmøte, og god tid
I Alpakkalia kan du puste ut og stresse ned. Både du og alpakkaene får den beste opplevelsen ved å møte presis til avtalt tid (og heller ikke for tidlig). Da vil alpakkaene stå klare og forventningsfulle, uten at det er til hinder for annet alpakkaer gjør: Spise, drikke, hvile, drøvtygge og bæsje. Her får du god tid til besøket, slik at du kan oppleve enda mer, kanskje gå litt lengre tur, og få flere fine minner med alpakkaene. Jeg blir også veldig glad for litt ekstra tips om du likevel ankommer for sent. ;)
Klær, sko, solkrem, ..., hund?
Kle deg etter forholdene. På tur kan det bli litt vått. Er det sol, står vi lite i skyggen, så ikke glem solkremen og en flaske til vann. På vinteren må du kle deg godt, og gjerne ha med noe varmt på termos. Når det er kaldt, husk også noen varm hansker eller votter. Alpakkaene blir urolige med hund tilstede, så hunder bør være igjen hjemme eller i bilen. Rolige hunder kan ligge med bånd og tilsyn ute.
Hvorfor "fleksibel avtale"?
Denne formen for å avtale (drop-in med kort forvarsel) er beste løsning for å gi deg og flest mulig andre anledning til å besøke alpakkaene når dere ønsker. Besøk er væravhengig, siden verken vi eller alpakkaene liker å være ute i regn, og det må også passe for meg (jeg bor her alene). Fastsatte datoer lenge i forveien passer ofte ikke for alle, og det kan ofte bli avlyst grunnet vær og uforutsette hendelser. Jeg kan stort sett ta imot besøk de fleste dager.
Fra våren 2023 har noen av dyrene blitt vant til å gå turer med meg, både i skogen, over myrer, langs grusveier og til og med nede i bygda. Jeg har derfor også begynt å tilby turer til gjester.
Det er to ulike muligheter for tur med alpakkaene:
Kort tur i tillegg til gårdsbesøk
Under et gårdsbesøk, kan du velge å også ta en tur med alpakkaene, og da er det guttene som er mest ivrige. Vi tar turen rett etter at de har fått mat. Alpakkaene bestemmer selv om de vil være med på tur, noe som kan variere litt. Denne turen varer normalt 20-40 minutter, og består av en liten runde, som regel gjennom en skog i nabolaget. Vi går på grus- og traktorvei.
Lang tur, uten gårdsbesøk
Du kan velge å ta en lengre tur med alpakkaene. Avhengig av hvor fort alpakkaene går, kan det ta 1 - 2,5 timer, men vanligvis rundt 1,5 time. Vi kan velge mellom forskjellige ruter, og ulik vanskelighetsgrad, avhengig av hva dere ønsker, og hva som egner seg den dagen.
Alpakkaer av ulike kjønn kan ikke gå tur sammen, siden det da kan bli veldig mye flørting... Om det blir tur med alpakkaene, og hvor mange som blir med, vil variere med alpakkaenes egne ønsker. Jeg vil aldri ta med alpakkaer på tur, om de ikke vil. Om det ikke blir tur, får du likevel muligheten til et trivelig møte med alpakkaene på gården, og du kan eventuelt komme tilbake senere.
Generelt er nedre aldersgrense for å alene holde i tauet til en alpakka ti år, siden alpakkene er litt store. Men små barn kan holde sammen med voksne, og kanskje overta litt alene underveis i turen, hvis forholdene tillater det.
Når du er på gårdsbesøk, er det viktig å ikke ta med deg sykdommer og parasitter, for også alpakkaene kan bli smittet. Hvis du har symptomer på smittsom sykdom, skal du ikke besøke en gård, med mindre det bare er en vanlig forkjølelse eller noe annet mindre alvorlig. Nye sykdommer, som Covid-19, kan smitte over på alpakka. Du skal heller ikke ha vært på en annen gård sammen med husdyr de siste to dagene før besøket, og ikke gå med sko og klær som ble skitnet til der. Er du litt usikker på skoene, kan du få "blåposer" til å ha rundt. Det kan du også få for å ikke grise dem til, men det er ganske lett å unngå å tråkke på alpakkabæsj, for de har faste doer enkelte steder. Før du klapper alpakkaene, og gir dem noe å spise, så får du håndsprit for å desinfisere hendene.
Ingen av alpakkaene har vært syke siden oppstart høsten 2018.
Første skader som behøvde veterinærbesøk skjedde i 2023, da hingstene ville prøve å finne ut hvem som var sjefen. To alpakkaer ga hverandre hvert sitt lille sår. Det er dessverre noe som skjer fra de er rundt fire år gamle, men jeg gjør tiltak for å hindre dette høsten 2023 (salg/kastrering). Veterinær behøvde også i 2020 å assistere en setefødsel.
Alpakkaer er godt egnet til å ha med på tur, selv om lamaen er større og sterkere, og litt bedre egnet til å ha med tung bagasje i kløv.
De fire første alpakkaene jeg begynte med, ble grimetrent (vant til å gå med tau) av oppdretter, før jeg overtok dem høsten 2018. Det vil si Viella, Paris, Annie og Czarina Selv har jeg grimetrent Celsius, Pito og senest Czia, og de lærte det lynraskt!
Jeg ga dem først noen minutter (10-20) tid til å venne seg til å ha på grimen, og det gikk veldig bra. Neste gang lokket jeg dem framover noen skritt ved bruk av kraftfôr som bestikkelse, og det gikk også veldig bra! Dermed var de faktisk klare til å gå tur, og ble med på en fin rundte gjennom skogen i nabolaget her. Allerede andre gang de hadde på grimen, altså!
Nå kan de alle gå lange, fine turer, og de nyter alle de spennende inntrykkene med alle sine sanser, og snuser og sjekker ut mye forskjellig, samtidig som de alltid er litt på vakt etter puma (!) og andre skumle ting langs veien. Vi har jo ikke puma i Norge, men dette kattedyret er ofte ute etter å spise deres viltlevende slektninger, vicuña, i Peru.
Jeg benyttet meg ikke av muligheten til å ta med alpakkaer på tur før i 2023, og i ettertid har jeg ikke helt skjønt hvorfor jeg ventet så lenge. Jeg trodde det var vanskeligere enn det faktisk er, og tenkte at dyrene helst ikke ville gå tur, men jeg tok feil! Det går fint å gå tur med både én alpakka alene, og flere sammen.
Med lengre bein og lang hals, er de noe større enn sau og geit, ca. 150 cm høye, men de veier bare rundt 65 kilo. Om du møter dem før klippingen på våren, så er de noen enorme ulldotter, som nesten svever av gårde som skyer i vinden. Etter klippingen, blir de noen stripete zombier i noen uker, men de er fortsatt like søte og snåle som ellers. På den tiden blir det i blant også født noen små alpakkaer, som kalles for cria. De er bare ca 10 kilo når de blir født, med lange bein og lang hals, og de kan løpe rundt bare en halvtime etter fødselen.
Foran en alpakka
Som de fleste andre dyr, så har de en munn foran og en rumpe bak. På framsiden, der munnen befinner seg, kan du oppleve noe som alpakkaene er kjent for, slik også lamaen er, nemlig spytting. Det er sjelden de med vilje spytter på oss mennesker, men det hender. Vanligvis sikter de på hverandre, spesielt hvis det blir servert veldig god mat, eller når det blir litt trangt og knuffing. Første spytt er vanligvis bare luft, eller det de har i munnen akkurat da. Har de pellets (snacks) i munnen, kan disse skyte av gårde som en haglskur, men farlig er det ikke. Hvis de, mot normalt, skulle bli noe mer irriterte eller veldig ivrige, kan de også gulpe opp innhold fra magen, og spytte dette utover. Det er rett og slett halvfordøyd gress, blandet med magesyre... Så du kan få en klatt grønske som lukter surt på deg, men dette er heller ikke farlig, og går bort fra klær med moderne vaskemidler.
Bak en alpakka
Den andre enden av alpakkaen, har som nevnt en rumpe. De fiser en del, og tisser og bæsjer, så du behøver ikke ha de fineste finskoene med deg på besøket. Enda viktigere, er det å ikke ta dem på rumpa eller sitte på huk bak dem, for de kan noen ganger sparke bakover i ren refleks, uten å tenke først, slik som de fleste andre husdyr. Om de bare treffer deg i leggen eller på låret, så går det fint, og du får kanskje ikke blåmerke heller. Selv har jeg fått blåmerke bare én gang på fire år. Men du ønsker garantert ikke foten til en alpakka i ansiktet. De sparker ganske hardt, og har ganske skarpe negler, så ansiktet skal du holde på god avstand fra bakenden av dyrene. Alpakkaene virker å være ekstra rolige og forsiktige når det er barn tilstede, slik de også er mer forsiktig ovenfor sine egne små criaer. De aller minste barna må passes på av voksne som er på besøk.
Jeg får mye underholdning og moro bare av å stå og se på alpakkaene, og gå rundt og mellom dem. De er alltid nysgjerrige og vil følge med på alt jeg gjør. Jeg har alltid publikum når jeg jobber med noe ute. Kanskje de liker å se at andre jobber for dem, spesielt når jeg "møkker" i fjøset... Men de er også noen matvrak, og lurer på om jeg har noe snacks med meg til dem. De har også god luktesans, og kan snuse seg fram til om jeg har noe godt i lomma. I tillegg er de veldig smarte, og de fleste av dem lærer seg nye triks etter å ha fått demonstrert det bare én gang! F.eks. om jeg nusser en alpakka på snuta og gir dem snacks etterpå, så får jeg et nytt nuss igjen gang etter gang etterpå, så lenge de fortsatt får snacks. Er ikke det fascinerende? Men det er ikke rart, for også i naturen, må de hele tiden lære hva som er praktisk og smart, slik at de får i seg mye, god mat og holder seg unna farer. Naturen er en stor lærebok, som de lærer nye triks for å håndtere hver dag.
Han du ser på bildet til høyre, er meg; alpakkabonden Erik Brenna. Jeg sitter på huk bak alpakkaen Czarina, som tilfeldigvis var skamklippet den dagen, kort etter sin årlige frisørtime. Jeg flyttet hit for å jobbe som rådgiver i Selbu høsten 2018, og allerede tretten dager senere kom alpakkaene på døra. Det var ikke planlagt, men jeg har ikke angret et sekund på det siden. Det var flaks og tilfeldigheter som gjorde at det ble akkurat alpakka, istedenfor geiter og sauer, som jeg opprinnelig hadde tenkt å ha her. På dagtid sitter jeg på rådhuset og jobber som miljøansvarlig for Selbu kommune, og på kveldene og i helgene er jeg nesten heltids alpakkabonde, for disse dyrene er utrolig trivelige å henge sammen med! Selv om de nødvendigste gjøremålene ofte bare tar ti minutter, har jeg sjelden tilbrakt mindre enn en time eller to sammen med dem. Som biolog (adferdsøkolog) syns jeg det er fascinerende å observere og lære hvordan disse dyrene lever og oppfører seg. I tillegg er det gøy å holde på ute med forskjellig gårdsarbeid og vedlikehold, og det å utvikle og forbedre gården på alle mulige måter. Småbruket er også et ekstra bein å stå på, og jeg har som mål å utvikle driften så langt det lar seg gjøre, med salg av både alpakkaprodukter, gårdsbesøk, overnatting, og ulike opplevelser og aktiviteter. Det viktigste for meg, er at gården er naturvennlig. Jeg klipper ikke gresset , men lar det gro, og selv ikke alpakkaene får beite på tunet når kløveren blomstrer. Jeg har riktignok automatiske gressklippere, som både lader seg selv, vanner og gjødsler, men de går på fire bein og sier "mmm". Jeg har et håp om en vakker dag å se den sjeldne kløverhumla brumme over tunet. Den finnes bare noen få steder i Trøndelag, og et av disse stedene er i Selbu! Naturen har mer enn nok utfordringer fra før, så her ønsker jeg å gjøre en liten forskjell.
(Vennligst bruk SMS i kontortiden.)
